Og nå litt historie, og alt i orden:
Bygg en vindmølle - min gamle drøm, men det var mange hindringer. Han bodde i en byleilighet, men det var ingen sommerhus. Som flytter fra en by til en annen, deretter til den tredje. Jeg har bodd i Svetlovodsk de siste 18 årene. Den har alle forholdene - en privat hytte for to familier, 5 dekar med grønnsakshage og samme mengde hage. Fra øst og sør åpent terreng, fra nord og vest er lettelsen høyere enn min. Vind skjemmer seg ikke bort, d.v.s. ikke veldig sterk. Vel, jeg tror her jeg skal bygge en vindmølle for sjelen.
Men da jeg tok nær kontakt, viste det seg å ikke være så enkelt. Jeg fant ikke en passende litteratur. Jeg kunne ikke bestemme meg for generatoren i lang tid, jeg visste ikke hvordan man skulle lage knivene riktig, hvilken girkasse jeg skulle bruke, hvordan beskytte mot en orkan osv. Som de sier, tilberedt i sin egen juice. Men jeg visste at hvis du virkelig vil, så vil alt ordne seg. Masten sakte. På chermet hentet jeg passende rørstykker, med en diameter på 325 mm med 1,5 m lengde (for å passe inn i bagasjerommet på bilen min). I bytte leverte jeg ut skrapmetall. Masten viste seg å være 12m lang. For grunnlaget tok jeg med en mangelfull fundamentblokk fra en høyspenningsstøtte. Han begravde den 2 meter i bakken og 1 m ble liggende over bakken. Så skåldet han den med to belter fra hjørnet, sveiste parenteser til dem. I endene av beslagene til ankerboltene sveiset jeg “plater” på 16 mm jern, 50 x 50 cm, sammenkoblet med kraftige løkker. Jeg kjøpte myke 10 mm kabler og lanyards på markedet, alt er anodisert, ruster ikke. Sveiset og begravet ankeret under en avtakbar vinsj. Vinsjen måtte også lages hjemmelaget ved hjelp av et ferdig ormutstyr. I tillegg installerte han en U-formet støtte med en høyde på ca 2 m, som masten skulle ligge på. Siden det ikke var noen steder å skynde seg - masten ble laget uten hastverk og derfor, etter min mening, viste den seg vakker og pålitelig.
Jeg bestemte meg for å bygge en fungerende mindre modell for å gi opptil 1 ampere på et 12-volts batteri.
For produksjon av rotoren kjøpt 24 stk. disk neodymmagnet 20x5 mm. Jeg fant navet fra hjulet til den bakkjørende traktoren, i henhold til tegningene mine har svingen skåret ut to stålskiver med en diameter på 105 mm og en tykkelse på 5 mm, en avstandshylse med en tykkelse på 15 mm og en skaft. Jeg stakk den på platene og fylte ut halvparten av epoksyen med magneter på 12 stk hver, og vekslet polariteten deres.
For fremstilling av statoren viklet jeg 12 spoler med emaljerte ledninger med en diameter på 0,5 mm, 60 omdreininger per spole (jeg tok ledningen fra avmagnetiseringssløyfen til et gammelt verdiløst fargebildesrør, det er nok av det). Uloddede spiraler sekvensielt fra ende til annen, begynnelse til begynnelse osv. Det viste seg en fase (jeg var redd for at det skulle være litt stress). Jeg saget en form fra 4 mm kryssfiner og gned den med voks.
Det er synd, hele formforsamlingen er ikke bevart. Jeg la vokspapir på bunnen (stjal konene på kjøkkenet, hun lager bakverk på den), la en form på den med en runde i midten. Så klippet han to krus fra glassfiber. En lagt på vokspapir den nederste bunnen av formen. Han la loddede spoler på den. Han la konklusjonene fra den strandede isolerte ledningen i grunne spor som var skåret av en baufil. Fylte det hele med epoksy. Jeg ventet en times tid på at alle luftboblene skulle komme ut, og epoksyen spredte seg jevnt utover i formen og mette spolene, fylte på nytt der det var nødvendig og dekket med en annen glassduk sirkel. Jeg la et nytt ark vokset papir på toppen og presset det med den øvre basen (et stykke sponplate). Hovedsaken er at begge basene er strengt flate. Om morgenen koblet jeg fra skjemaet og fjernet en vakker gjennomsiktig stator 4 mm tykk.
Det er synd at en epoksy ikke egner seg for en kraftigere vindmølle, fordi redd for høy temperatur.
Jeg satte inn 2 lagre i navet, i dem en sjakt med en nøkkel, på akselen den første rotordisken med magneter limt og halvfylt med epoksy, deretter en 15 mm tykk avstandshylse. Tykkelsen på statoren med oversvømte spiraler 4mm, tykkelsen på magnetene 5mm, totalt 5 + 4 + 5 = 14mm. På rotorskivene er det venstre sider i kantene på 0,5 mm for å støtte magnetene med sentrifugalkraft (bare i tilfelle). Trekk derfor 1 mm fra. 13mm igjen. Ved åpningene forblir 1 mm. Derfor avstandsstykket 15mm. Da kan statoren (en gjennomsiktig skive med spoler), som er festet til navet med tre kobber 5 mm-bolter, sees på bildet. Etter at den andre rotordisken er plassert, som ligger an mot avstandshylsen. Du må være forsiktig så fingeren ikke faller under magnetene - det gjør veldig vondt. (Motsatte magneter på platene må ha forskjellig polaritet, dvs. tiltrekkes.)
Avstandene mellom magnetene og statoren reguleres av kobbermuttere som er plassert på kobberbolter på begge sider av navet.
En propell settes på den gjenværende fremspringende delen av skaftet med en nøkkel, som presses gjennom skiven (og eventuelt gjennomføringen) og groveren med mutteren mot rotoren. Det er lurt å lukke mutteren med en glidelås (jeg har aldri laget den).
Men han laget et takvisir over rotoren og statoren, og sag en aluminiums kasserolle for å fange opp en del av bunnen og en del av sideveggen.
Propellen laget et meter stykke duralumin-vanningsrør med en diameter på 220 mm og en veggtykkelse på 2,5 mm.
Jeg tegnet bare en tobladet propell på den og saget den med en elektrisk stikksag. (Fra samme brikke sagde jeg også tre blader 1 m lange for en vindturbin på en egengenerert generator, og som du kan se, forblir den). Jeg rundet forkanten på knivene “for øye” med en radius som tilsvarer halve tykkelsen på duralumin, og jeg skjerpet ytterkanten med en skråkant på ca 1 cm i endene og opp til 3 cm til midten.
I midten av propellen boret jeg først et 1 mm hull med en bore for balansering. Du kan balansere det rett på boret ved å legge boret på bordet, eller henge det på en tråd fra taket. Balansen må være veldig nøye. Jeg balanserte rotorskivene og propellen separat. Hastigheten når faktisk 1500 opm.
Siden det ikke er noen magnetisk klistring, roterer propellen glatt fra den minste bris, som du ikke en gang føler på bakken. Med arbeidsvind utvikler det høye omdreininger, jeg har et amperemeter for 2A direkte tilkobling, så det overgår ofte et 12-volts gammelt bilbatteri. Riktig nok begynner halen å brette seg og stige oppover, d.v.s. automatisk beskyttelse mot sterk vind og overdreven omdreining utløses.
Beskyttelsen er basert på halens rotasjonsakse.
Aksens avvik er 18-20 grader fra vertikalen.
Denne vindmøllen fungerte for meg i 3 måneder. Fjernet, demontert - lagrene er i orden, statoren er også intakt. Magnetene var litt rustne på steder der maling ikke fikk. Kabelen går direkte uten en strømoppsamler. Jeg har gjort det, men jeg ombestemte meg for å si det. Da den lille vindmøllen ble demontert, ble den ikke vridd. Så jeg var overbevist om at han ikke trengtes, bare ekstra problemer. Han ga ut opptil 30 watt strøm. Støy fra propellen høres ikke når vinduene er lukket. Og når du er åpen, hører du ikke mye, hvis en sunn drøm ikke vekker deg, spesielt på bakgrunn av støyen fra vinden selv.
